Rettstilstanden før avgjørelsen var at banken stort sett fikk medhold i at de kunne holde den som er utsatt for misbruket erstatningsansvarlig for tapet banken hadde ved at lånet ikke ble tilbakebetalt.
Høyesterett fastslår for det første at oppbevaring av kodebrikken hjemme, som er svært vanlig for folk flest, ikke er uaktsomt:
«… bare i særlige tilfeller være aktuelt å anse en oppbevaring hjemme som uaktsom. Det vernet som ligger i at en bolig er låst og normalt ikke er tilgjengelig for andre enn hustandsmedlemmer og deres gjester, må vanligvis være tilstrekkelig til å oppfylle aktsomhetskravet.»
Videre presiseres, som i andre saker, at det er den som fremsetter et krav som har bevisbyrden for at det er tilfelle. Det er m.a.o. bankene som må bevise at vedkommende har vært uaktsom. Den avklaringen er viktig fordi rettstilstanden har vært at bankene i stor grad har fått aksept for det motsatte, at den som har vært utsatt for misbruket selv må bevise at man ikke har vært uaktsom. Det er å snu bevisbyrdereglene på hodet.
Dernest, og kanskje det viktigste, er at bankene pålegges større ansvar ved søknad om slike lån. Det kan forhindre misbruk av BankID. Bankene har et langt større ansvar for sjekke opplysninger når de inngår låneavtaler hvor identifikasjon og signatur kun er gjort ved bruk av BankID.
«… Jeg legger da vekt på at skadelidte, Easybank, er en profesjonell aktør som har valgt å inngå en avtale om lån med et beløp som for en enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på identifikasjon og elektronisk signatur gjennom BankID. Som det er fremhevet i det jeg har sitert fra Prop. 92 LS (2019–2020) side 183–184, ville det vært mulig for banken å foreta ytterligere kontrolltiltak før man ubetalte lånebeløpet. Dersom man hadde gjort dette, er det stor sannsynlighet for at misbruket ville vært unngått. Banken har dermed bevisst valgt en handlemåte som innebar en klar risiko for tap.»
…
«Jeg legger vekt på at selv om en innehaver av BankID generelt må forventes å være klar over risikoen for misbruk, og at dette kan lede til økonomisk tap knyttet til urettmessige betalingstransaksjoner, fremstår det ikke på samme måte som nærliggende at BankID skal kunne benyttes som eneste grunnlag for inngåelse av avtaler i innehaverens navn som medfører ansvar for meget store pengebeløp.»
HBL Advokatfirma har bistått i flere saker der e-postadresser, telefonnummer, opplysninger om sivilstand, antall barn, inntekt osv., har vært åpenbart feil og mangelfulle i elektroniske søknaden. Bankene har ikke undersøkt noe ytterligere selv hvor f.eks. brukernavnet i e-postadressen med klar sannsynlighet ikke tilhører den som utsettes for misbruket ved at annet navn er benyttet, telefonnummeret tilhører en annen osv.
Ta kontakt med HBL Advokatfirma om du trenger bistand til vurdering av en slik sak.
Høyesteretts avgjørelse kan leses her.