Det er i hovedsak håndverkertjenesteloven § 33 som regulerer forholdet, og problematikken er lik for andre typer håndverk, som for eksempel reparasjon av bil, sykkel, arbeider utomhus eller liknende.
Byggesaker er likevel det som går hyppigst igjen. Derfor tar vi i denne omgang utgangspunkt i saker som gjelder byggearbeider. Helt konkret tar vi for oss i hvilke tilfeller håndverkeren (omtalt i håndverkertjenesteloven som «tjenesteyter») har krav på betaling for tilleggsarbeid, ikke størrelsen på vederlaget.
Avtalen teller
Ved inngåelsen av et byggearbeid, vil det alltid foreligge en form for avtale – muntlig eller skriftlig, mellom håndverkeren og forbrukeren. Det er denne avtalen som i utgangspunktet setter grensen for hvilket arbeid som skal gjøres. Typisk vil det være utbedring av en trapp, maling av en vegg, fikse hele eller deler av taket og lignende.
Under utførelsen av oppdraget avdekker håndverkeren ofte behov for å gjøre arbeider utover det som opprinnelig ble avtalt. Spørsmålet blir da hvorvidt håndverkeren har rett på betaling for slikt arbeid eller ikke. Dette blir særlig tydelig når håndverkeren avdekker et behov for arbeid utenfor oppdraget, og utfører arbeidet uten å ha avklart det med forbruker på forhånd. Har håndverkeren da krav på betaling for sitt arbeid?
“Det er avgjørende for håndverkeren å ha kontroll på reglene”
Håndverkertjenesteloven regulerer
Dersom avtalen mellom partene regulerer når det kan kreves vederlag for tilleggsarbeid, er det denne avtalen som gjelder. Er det ingen slik avtale, vil det være håndverkertjenesteloven som regulerer forholdet. Denne loven har et sett vilkår som må være oppfylt for at håndverkeren kan kreve tilleggsvederlag.
Det sentrale er at dersom vilkårene for å få betalt for tilleggsarbeid ikke er til stede, har ikke håndverkeren rett på vederlag for sin arbeidsinnsats, se f.eks. Borgarting lagmannsretts dom avsagt 16. februar 2002 (LB-2003-8182) og Agder lagmannsretts dom avsagt 11. november 2004 (LA-2004-2177). Det er derfor avgjørende for håndverkeren å ha full kontroll på disse reglene.
Forbrukeren bestemmer
Bakgrunnen for reglene om rett på tilleggsvederlag, er at det er forbrukeren som skal ta avgjørelsen med hensyn til om arbeidet skal utføres eller ikke – ikke håndverkeren. Det er bare i enkelte tilfeller at håndverkeren likevel kan gjøre dette. Da har håndverkeren byrden med å bevise at vilkårene for å kunne utføre arbeidet foreligger.
Reglene, kort oppsummert, er som følger: Håndverkeren må først foreta en vurdering av om det avdekkede forholdet egentlig er utenfor oppdraget eller ikke, og må gjøre dette ut i fra en «objektiv» vurdering – altså basert på holdepunkter som ikke er basert på egne forståelser og antakelser, men som gjelder allment.