Vår erfaring er at mange har svært ulike utgangspunkt når alt det praktiske og økonomiske i et dødsbo skal tas tak i. I noen tilfeller kan situasjonen være at arvingene ikke kjenner hverandre fra før eller ikke lengre er på talefot som følge av ulike omstendigheter som har inntrådt gjennom livsløpet, men partene er likevel fortsatt bundet sammen via den som nå er avdød.
Dersom avdøde ikke har opprettet testamente fordeles som regel arven til avdødes livsarvinger dersom avdøde har dette, eller til andre i henhold til arverekkefølgen i arveloven. Et dødsfall kan utløse problematikk her, da det kan skje at det kommer flere arvinger inn i bilde enn det man var klar over at eksisterte.
I tillegg kommer ofte problematikk tilknyttet hvilke aktiva og passiva som tilhører boet. Avdøde kan etterlate seg gjenlevende ektefelle eller samboer med felles barn, men kan også etterlate seg særkullsbarn. De ulike livssituasjonene kan ha utløst at avdøde mens han levde har innrettet seg på ulike måter som kan få stor betydning for arveoppgjøret. Her nevnes spesielt samboerkontrakter, ektepakter eller andre formuesoverføringer, typisk gavesalg eller andre disposisjoner tilknyttet fast eiendom, som ofte medfører at boets verdier blir betydelig redusert og i realiteten allerede fordelt til fordel for en av avdødes nærmeste mens vedkommende levde.
Det kan også oppstå ulike problemstillinger tilknyttet at det viser seg at avdøde hadde opprettet testament, som arvingene ikke hadde kunnskap til fra tidligere, og det kan oppstå tvist vedrørende hvordan dette testamentet skal tolkes og hvilke rettslige konsekvenser det skal få. Et vanlig spørsmål som ofte oppstår i forbindelse med testamenter i et dødsbo, er om testamentet kan anses som gyldig.
Dersom et dødsbo kommer i en slik situasjon hvor arveoppgjøret ikke lar seg gjøre opp i minnelighet på egenhånd, anbefaler vi at tvisten forsøkes løst utenrettslig dersom dette fortsatt er mulig og da med startpunkt i at det innhentes juridisk bistand. Dette kan gjøres ved at partene i fellesskap kontakter en advokat for å få en objektiv vurdering av tvistetema og hvilke risikofaktorer som foreligger for hver av partene ved å forsøke å få tvisten løst via rettsapparatet. En rettslig tvist utløser alltid risiko for den som taper saken å måtte betale den vinnende parts sakskostnader, dette skyldes at tvisteloven inneholder erstatningsansvar for den tapende part i henhold til tvisteloven kap. 20.
Vår erfaring er at det å få innhentet en objektiv vurdering av saken, bidrar til at de involverte kan få løst saken på et lavest mulig konfliktnivå og medfører også en betydelig økonomisk besparelse for partene, i motsetning til hva en full rettslig prosess innebærer både av økonomiske og tidsmessige ressurser å måtte investere i for å få konflikten løst. Å bli enige om en advokat man i fellesskap kan benytte, reduserer også kostandene sammenlignet med å begjære offentlig skifte, hvor retten oppnevner en advokat som påtar seg slike oppdrag, ettersom man unngår å måtte betale høye gebyrer ved å bringe saken inn til domstolen.
Et annet alternativ til det overnevnte er at partene kontakter hver sin advokat for å få vurdert og dernest fremmet sitt synspunkt, som i de aller fleste tilfeller ender med at man til syvende og sist setter seg ved forhandlingsbordet for å forsøke å forhandle frem en løsning som alle kan leve med.
I noen tilfeller er det i utgangspunktet ikke noen konflikt som ligger til grunn, men boet er så uoversiktlig og sammensatt, at det ikke er mulig å få gjort det opp uten advokatbistand.
Dersom ingen av overnevnte alternativ medfører en løsning på tvisten, vil det kunne bli nødvendig å søke tvisten løst enten ved begjæring av offentlig skifte eller at det blir tatt ut søkmål for å få den rettslige tvisten avgjort. Dette er ofte starten på en langvarig og kostbar prosess i rettssystemet.
Vårt advokatfirma ønsker å kunne bidra i størst mulig grad til å få løst de aktuelle rettslige problemstillingene på en så kostnadseffektiv måte for deg.
Vi anbefaler således å ta kontakt med oss på et så tidlig stadium i saken som mulig, hvor tvisten ikke har fått utvikle seg til en stillingskrig, hvor det er blitt viktigere å ri prinsippene enn å forsøke å komme frem til gode løsninger som alle parter på kort og lang sikt tjener på. Det er ofte medmenneskelig hensyn og familiære bånd som også skal ivaretas i en slik prosess, hvilket ofte har en større verdi for partene i et mer helhetlig perspektiv.